Trygves nye sykkel

Så ble det sykkel på Trygve også. 15.000- kr fattigere, men 20000 ganger lykkeligere.

Se den lykkelige familen Haugeland i klubblokalet idet de alle får msitte på BMW RC100RD for første gang.

Bispen velsigner kronjuvelen i Østblokka MC

Biskop OC Kvarme var sykt interessert i Uralen vår da han besøkte Rødtvet Kirke høsten 2006.

Klikk for større bilde

Begynnelsen, vi måtte bare til å skru litt

Med kassebånd fra Statoil, svette, og heltemodig innsats, kom vi oss hjem…

Sommerens tur

Hvert år reiser vi på tur. Og med enkelte unntak blir det gjerne Bjørn Bergesen og undertegnede som drar, så også i år. Jeg måtte til Odense i Danmark for å se etter hybelleilighet til Mari, dattera mi. Derfor var idéen å kombinere to gode gjerninger. Litt skepsis meldte seg i gruppa fordi dette var en flat og kjedelig vei i forhold til tidligere vestlandsturer. Rammen for turen måtte i år være helga, og en klar utfordring var lengden. Det skulle vise seg å bli langt, 135 mil fra fredag kveld til søndag kveld. Den øverste videoen gir noen glimt av turen ned til Odense,og den nedre videoen viser returen. Opptakene er gjort på mobiltelefonen min.

Så skulle vi hjem . Usikkerheten om hvor langt det var og hvor mye tid vi måtte beregne opp til Fredrikshavn drev oss over fyn lørdag kveld. Vi overnattet på Middelfart ved Lillebelt i en campinghytte. Søndag morra var det oveskyet og regn etlot ikke vente lenge på seg. Nå er det at Bjørn forteller at sykkelen hans egentlig ikke er så glad i regn. Den vil egentliog ikke gå hvis den er våt og så blir kand og så skal starte igjen. Vi måtte altså være i Fredikshavn klokken 15.15 for billetter med expressbåten var kjøpt og betalt og dessuten hadde vi lovet hjemme å, komme hjem den kvelden. Fordi dette skulle være en tur og ikke bare transport hadde vi ønske om å kjøre småveier langs kysten, men big surpprise. Danmark har en drøss fjorder. Vi ble tvunget til å kjøre mye innland, men vi fant én ferje, nemlig over Limfjorden.

Bjørns motorsykkel har fire sylindre. Ved normal gange summer den vakkert som en litt kraftig humle, og den svarer kvikt ved pådrag på gasshåndtaket. Etter  halvannen time i regnværet på motorveien mot Randers forsvinner humle-lyden og en traktorlignende lyd overtar. Den høyteknologiske firesylinderen med 20 ventiler er blitt til en to-sylindret moped og er ikke lenger  villig til rask forflytning langs motorveien. Bjørn blinker motvillig inn til veikanten, motoren stopper helt og vi blir stående i regnværet inntil vi blir enige om å trille tilbake under motorveibrua vi passerte for 100 meter siden. Etter en kort rådslaging triller vi enda 50 meter tilbake til avkjøringen til Randers, hvor vi egentlig skulle ha tatt av i første omgang men som  Bjørn overså idet han var opptatt av den nye traktorlyden på sykkelen sin. Her starter sykkelen igjen, men går først bare på et par sylindre, men etter hvert som turtallet øker smeller også tredje og fjerde sylinder inn. Vi kommer oss inn i Randers, men når veiene blir mindre og gasspådraget synker, kutter den ene etter den andre sylinderen ut, for så å smelle til igjen etter hvert som turtallet økes. Gunnar mener ”verktøy-på-boks” vil gjøre susen og drive fuktigheten ut av systemet igjen, vi stopper og handler, og setter deretter kursen ut mot kysten hvor vi mener klimaet nå er tørrere. Det går framover på samme forunderlige vis, en og to sylindre i tettbygd strøk og i rundkjøringer, tre og fire sylindre i 60- og 80- sonen.  Rart at ingen har utviklet denne teknologien tidligere!   I Sæby, 7 km sør for fergeleia i Fredrikshavn tar vi en kort pause. Det er oppholdsvær, turister i gågatene og ”gamlekara” spiller rock på torget i byen. Vi kjøper is og sier til oss selv at nå som det bare er 7 km igjen til ferga er vi berga. Tross trøbbelet med sykkelen. Vi skulle bare ha visst!

På vei ut av Sæby starter som vanlig en og to sylindre, kanskje kommer det et puff fra den tredje også, men den fjerde er slappere en nykokt spaghetti, Bjørn må ut i veikanten igjen, og her stopper motoren helt. I følge Gunnars klokke og beregninger er det på dette tidspunkt 45 minutter til ferja skal gå, og sykkelen gir ikke tegn til å starte igjen. Det er for langt og dytte, og slepetauet er for kort. Gunnar kjører av gårde for å få tak i mer slepetau og Bjørn begynner å trille sykkelen sin langs sykkelstien. Å bevege seg i fullt MC-utstyr om sommeren er en varm opplevelse. Å dytte på en tung MC som nekter å starte er enda varmere. Etter en km fant Bjørn ut han like godt kunne ta av seg hjelmen, til tross for at tråsyklistene på sykkelstien han gikk på var ganske hissige. Danskene er et vennlig folkeferd, men på sykkelstien skal det tydeligvis være orden, gående motorsyklister hører tydeligvis overhodet ikke hjemme der…men så kommer Gunnar tilbake. Nå er tida knapp, kanskje er det bare 20 minutter til ferga går og gode råd er dyre. Kassebånd for stabilisering av paller derimot er billig og testes for anledningen ut som slepetau. Gunnar har ringt MC-kompisen Oscar, som bekrefter at det er mulig å taue motorsykkel, vi prøver, langs sykkelstien i 20 km, det går, 40, og så etter hvert 60 km/t. Om ikke lenge ser vi Fredrikshavn og fergeleia i horisonten.

Framme ved innsjekking på kaia, stolte over vår taue-bragd, forundres vi over stillheten. Skulle det ikke være masse biler og folk her. Jo det er det, men de er om bord på ferga allerede. Vi får det plutselig travelt igjen. ”Skynd dere, linje seks og en halv fjers, kom igjen…” Å treffe riktig innkjøringsfelt når man tauer motorsykkel i oppoverbakke og i sving, er lettere sagt enn gjort. Fergemannskapene ropte og pekte: ”Ikke dit, DIIIIIT”, mens vi kjempet oss fram som Helan og Halvan. På skipsbroen står et hundretals ventende passasjerer og bivånet det hele. Disse nordmennene….

10 sekunder etter at vi var om bord, lukket skipsporten seg og ekspress båten fosset av gårde mot Gøteborg. Vi hadde jo lagt opp til det, og komme litt før ferga gikk. Godt beregnet.

……to be continued

Gunnar Grønlund og Bjørn Bergesen

Mimre

Bildene er fra de første turene med den nyanskaffede uralen i 1999.

 

Siden den gang har mye vann rent i havet, mens Uralen til Østblokka MC ikke har gått særlig langt.
Nå har den imidlertid fått ny motor fra Moskva og nye coiler fra Biltema på Alnabru, og den er igjen av og til å se på veien eller i veikanten. Stort sett trygt innenfor postområde 0956, av og til også helt bort i postområde 0957. Men lengre turer er stadig under planlegging.. 

Uralen er kronjuvelen i Østblokka Mc

Om den går så er det bra, men mekking har det vært mye av. Om vintern kler vi av den sidevogna, får den i hus, bytter kanskje motor, søler med olje og koser oss. Da spiser vi HobNob havrekjeks med sprutekrem og later som det er bløtkaka.